Multitalentet forvandlet traumer til et av hiphopens mest tidløse album.
The Miseducation of Lauryn Hill
Lauryn Hill
1
Lauryn Hills første og eneste solostudioalbum skapte et jordskjelv av proporsjoner da det ble sluppet i 1998. Ikke bare ga platen et hudløst og dyptgående innblikk i det åndelige landskapet til en av datidens største stjerner, men den ble definerende for hele samtiden. Flere tiår senere regnes The Miseducation of Lauryn Hill fremdeles som en livsomveltende skive. Den overjordisk talentfulle Hill rapper med den selvsikre villskapen til en kvinne med full kreativ kontroll, og sangen hennes er sterkt influert av både soul og gospel. Hun uttrykte en indre dybde i en tid der svarte kvinner ofte ble fremstilt som endimensjonale arketyper, og Hill leverte sitt magnum opus om livets triumfer og tilbakeslag med en slik innlevelse, ærlighet og særegenhet at albumet transcenderte til et universelt budskap om hele vår eksistens. Styrken hennes var så kraftfull og albumets musikalitet, lyrikk og oppriktighet så makeløs at nye generasjoner fortsetter å oppdage og trykke dette mesterverket til sitt bryst.
Miseducation ble smidd over en følelsesbetont ild. Etter sju år som en av stemmene i den politisk aktive og kritikerroste hiphop-trioen Fugees fra New Jersey – og et mangeårig, turbulent forhold med bandmedlemmet Wyclef Jean – begynte Hill å skrive om en periode med livsomveltende endringer, inkludert den sakte nedbrytingen av gruppen hun hadde vært medlem av siden videregående. Med traumene fulgte også en gjenfødelse. Hill ble inspirert av fødselen til Zion, hennes førstefødte barn med Rohan Marley, og alle de fysiske og mentale endringene under svangerskapet. Ved denne følelsesladde korsveien ble åndeligheten hennes ledestjerne, og den inspirerte henne til å lage ett av tidenes mest hudløse album – et urokkelig fyrtårn for musikere i alle sjangre og et monument over det øyeblikket hele verden fikk øynene opp for Hills makeløse talent.
Åpningssporet på Miseducation, der en lærer holder navneopprop i en skoleklasse og Lauryn Hill er fraværende, sier alt. Albumets lærdom kan bare tilegnes gjennom livets skole. Hun dissekerte smertefullt forholdet til eks-kjæresten (selv da var det tydelig at det var Jean) og var en pionér når det gjaldt å blande fryktløs rap med rike R&B-harmonier, i en tid da de to sjangrene var helt atskilt. Selv tre år etter Method Man og Mary J. Bliges remiks av «All I Need» var hardcore-rap fortsatt full av misogyni, mens R&B ble sett på som mykere og mer feminint. Miseducation var skrevet fra en opprørsk og sårbar ung kvinnes synspunkt, satt i et musikklandskap dominert av macho hiphop. Men den bidro også til å gjøre hiphopen til en del av mainstream-musikken og motbevise dem som fortsatt snakket nedsettende om sjangeren.
Albumet ble delvis spilt inn i Bob Marleys hjem i Hope Road på Jamaica. Denne musikkarven reflekteres på platecoveret, som har store likhetstrekk med coverbildet til The Wailers’ Rastaman Vibration. En av nøklene til låtenes holdbarhet er imidlertid utgangspunktet deres i den klassiske Motown/Stax-lyden, som presenterer Hills sangtalent på fineste vis. I 1999, da hun vant fem Grammy-priser, var to av dem for den komplekse «Doo Wop (That Thing)» – et vitnesbyrd om musikkens friske pust og hvordan musikken snakket til en gryende feminisme i hiphopen.
Sårbarheten på singlene fra Miseducation har blitt diskutert opp og ned i mente, men Hills bekymringer – og styrker – var komplekse. Den tidligere historiestudenten ved Columbia University utforsket sin egen barndom i Newark i New Jersey med et granskende, sosiopolitisk blikk («Every Ghetto, Every City» med Loris Holland, musikkansvarlig i Brooklyn Pilgrim Church, på clavinet) og filosoferte over hvordan det var å vokse opp i en verden hvor man var frarøvet sine rettigheter («Everything Is Everything», der den klassiske soulsounden fra 70-tallet skapes av et band med den da ukjente pianisten John Legend).
Miseducation er også et bevis på at intensjon og uforbeholden følelsesmessig sannhet i seg selv kan være veien til forløsning. Som Hill rapper på den politisk ladde låten «Everything Is Everything»: «My practice extending across the atlas / I begat this.» Hun er og forblir et av de sjeldne talentene som dukker opp en gang hver generasjon og setter spor som synes i mange tiår etterpå. De fleste artister bruker en hel karriere på å skape et kulturomveltende, sammenhengende verk som skriver dem inn i musikkhistorien. Lauryn Hill klarte det med bare ett album.
«Det er interessant og uhyre unikt at et album kan være soundtracket til ens liv, men likevel føles så tidløst. Hver gang du lytter til det, føles det som om du gjør det for aller første gang … og det rører deg på forskjellige måter på forskjellige stadier i livet. Hvis man bare skal lage ett album her i livet, må det være det her. Bedre blir det ikke.»
Dua Lipa