Platen som endret popmusikkens nedslagsfelt for alltid.
Thriller
Michael Jackson
2
Få popalbum, endog få kunstverk, har hatt en så stor kulturell gjennomslagskraft i sin samtid som Michael Jacksons Thriller fra 1982. Det føles unødvendig å poengtere hvilken enorm innvirkning albumet hadde på den tidligere barnestjernens karriere. Utelukkende å fokusere på den rekordstore kommersielle suksessen er å undervurdere albumets kreative sprang. Platen gjorde intet mindre enn å utvide popmusikkens nedslagsfelt og omdefinere hvordan en moderne monsterhit skulle låte.
Det kan være vanskelig å se bort fra platens historiske betydning, men å høre på Thriller er og blir en fornøyelse. Hele sju av albumets ni originallåter ble topp ti-singler. Den mest betydningsfulle bedriften er imidlertid hvordan Jackson og produsent Quincy Jones klarte å omsette artistens fikse ideer til forseggjort og ytterst velsungen funkpop.
«Ingen andre kunne fremføre fengende låter av den kvaliteten på et så høyt nivå.»
Nile Rodgers
Albumets åpningsnummer, «Wanna Be Startin’ Somethin’», er Jackson på sitt villeste og mest funky. Det fortsetter der Off the Wall slapp i 1979, og demonstrerer hans R&B-talent. Men fra den første hitsingelen, «The Girl Is Mine» med Paul McCartney, til det Eddie Van Halen-aktige fyrverkeriet i «Beat It» åpner Jackson musikkbransjens – og hele verdens – øyne og øre for hvordan musikk kunne låte, se ut og føles når sjangergrensene viskes ut og overskrides. «Billie Jean» er en fengslende psykologisk studie av paranoiaen og forfølgelsen han allerede da opplevde, og den var med på å opprettholde den mystiske tiltrekningskraften som gjorde ham til den allestedsnærværende globale popsuperstjernen han var.