Mindre enn tre år etter Beatlemania satte kvartetten popmusikken på en helt ny kurs.
Revolver
The Beatles
21
En av de beste og muligens sanne historiene om albumet Revolver fra 1966 handler om et møte mellom Paul McCartney og Bob Dylan på Mayfair Hotel i London, hvor de snakket om de pågående prosjektene sine (i Dylans tilfelle var det Blonde on Blonde). Da Dylan hørte båndsløyfene og dødspoesien på «Tomorrow Never Knows», skal han ha sagt til McCartney: «Å, jeg skjønner. Dere vil ikke være søte lenger.»
For bandet, som hadde gitt ut «I Want to Hold Your Hand» mindre enn tre år tidligere, var Revolver et relativt komplekst album både når det gjaldt lyd og tema. Det utfordret også Beatles-imaget om at de var popgruppen hele familien kunne høre på, og satte popmusikken på en ny kurs mot ukjente horisonter.
Ikke bare klarte The Beatles å forene psykedelia, eksperimentell musikk og indisk klassisk med Motown («Got to Get You Into My Life»), og skape det vi nå tenker på som typisk Beatles-pop («Good Day Sunshine»), men Revolver sementerte også ideen om et popalbum som en intrikat og gjennomtenkt studiokreasjon.
«Da jeg møtte Paul McCartney, sa jeg til ham: 'Vet du hva jeg virkelig elsket med The Beatles? Dere hadde alltid de j***a beste melodiene.»
Ozzy Osbourne