The Boss’ tidløse hymner gir hverdagsskjebnene luft under vingene.
22
Bruce Springsteen så for seg det tredje albumet sitt som en sangsyklus som begynte ved soloppgang og sluttet i skumringen – vi vekkes av munnspillet på «Thunder Road», mens det hele tones ut på «Jungleland». Innimellom utspiller det seg mye drama, der Springsteens fargerike karakterer havner i trøbbel i mørke smug og kjemper for frihet.
«Jeg forsøker alltid å snakke til samtiden så godt jeg kan.»
De to første albumene hans bød på storslagne historier fulle av ville karakterer. Men på Born to Run knakk han endelig koden for hvordan historiene skulle strammes opp og dermed bli lettere å forstå. Springsteen ville senere peke på tittelsporet som øyeblikket hvor han lærte å lykkes med å kombinere kraft og følelser – lyrisk og musikalsk – i et kortere format, men med samme effekt. Born to Run høres ut som en råere versjon av 60-tallets storslåtte wall of sound-lydproduksjoner og klarer å være både spennende, hjerteskjærende, gjennomtenkt og tragisk på samme tid. Albumet ble avgjørende for Springsteen – både som artist og låtskriver.