Et psykedelisk epos som smeltet rock sammen med elektroniske lyder.
28
Sammenlignet med de andre store rockealbumene som ble gitt ut på samme tid, var Dark Side of the Moon et skifte fra høylytte festløver som The Rolling Stones til noe mer innadvendt. Selv om albumet var et stort gjennombrudd for Pink Floyd, var det også en naturlig progresjon for bandet. I den mest eksperimentelle perioden deres klarte de å formidle store temaer som grådighet («Money»), vanvidd («Brain Damage», «Eclipse»), krig og splittelse i samfunnet («Us and Them») på en måte som gjorde budskapet enkelt å forstå, uansett hvor alternativ musikken var.
Til å være ett av tidenes beste rockealbum er ikke Dark Side spesielt rockete. Selv når bandet slipper seg løs og trår gassen i bånn – eksempelvis den ekstatiske vokalen på «The Great Gig in the Sky», som senere ble en sensasjon på TikTok – ligger hovedvekten på tekstur og følelser. Platen satte en ny presedens for kunstneriske, post-psykedeliske indieband som Radiohead og Tame Impala, men markerte også det historiske øyeblikket da rocken for alvor smeltet sammen med elektronisk musikk – en hybrid som lever i beste velgående fem tiår senere.
«Hver gang jeg hører det, føler jeg at jeg blir transportert ... det innkapsler perfekt hvordan det føles å se ut av vinduet på en romferge i vektløs tilstand.»