Et mesterverk som for alvor skriver hiphop inn i musikkhistorien.
The Low End Theory
A Tribe Called Quest
29
I 1990 var det mange musikkritikere som konsekvent ignorerte hiphop. Men i kjølvannet av utgivelsen av det første albumet til A Tribe Called Quest fra samme år, det eminente People's Instinctive Travels and the Paths of Rhythm, var det mange som fikk ørene opp for Q-Tips sofistikerte og uortodokse produksjoner, og ikke minst Phife Dawgs feststemte og selvironiske rimkunst. Men de overså ofte at Tribes hadde dype røtter i hiphop-undergrunnen og at gruppen fortjente en større plass i den generelle musikkhistorien. The Low End Theory var på mange måter et bevisst forsøk på å rette opp disse forglemmelsene. Det er tilfeldigvis også et av de beste hiphop-albumene som noen gang er blitt spilt inn.
Fra den skarpe samplingen av jazztrommeslageren Art Blakey og de nesten mytiske rimene på «Excursions» til rap-kollektivets overstrømmende ordglede på «Scenario», forbinder The Low End Theory jazz med samtidens likesinnede New York-rappere som De La Soul og Brand Nubian. Og platen trekker på alt fra tidlige improvisasjoner fra rap-jams i parken, som ga publikum hakeslepp, til den komplekse rimvitenskapen de brakte til verden i løpet av det vi nå anser som musikksjangerens gullalder.