Queen Bey går egne veier med inspirasjon fra et endret poplandskap.
BEYONCÉ
Beyoncé
36
Da Beyoncés selvtitulerte femte album slapp uten forvarsel på iTunes i desember 2013, ble popverdenen rystet. En av musikkverdenens største stjerner hadde brutt konvensjonene og droppet den vanlige lange opptakten før utgivelsen av et større verk, og i stedet både gitt ut og annonsert det nye albumet sitt på samme tid. Men BEYONCÉ hadde blitt en sensasjon uansett utgivelsesstrategi.
På begynnelsen av 2010-tallet hadde poplandskapet endret seg med elektropop-inspirerte låter på radio og på de samme hitlistene som Beyoncé og andre R&B-artister ellers hadde dominert på 00-tallet. På BEYONCÉ viste artisten og forretningskvinnen at hun ikke trengte en radiohit for å være en del av den absolutte toppen. Og hun gjorde det ikke ved å revolusjonere samtidens poputtrykk, men ved å hente inspirasjon fra de mest tiltalende elementene og gå sine egne veier.
«Jeg jobbet døgnet rundt med å knekke Beyoncé-koden.»
Ryan Tedder
produsent
BEYONCÉ inneholder også bidrag fra storheter som Drake på den minimalistiske «Mine» og Frank Ocean på den overdådige Pharrell Williams-produserte «Superpower». Men Beyoncés vilje til å utforske musikkens grenser førte til et album som eksisterer på sitt eget nivå, med øye for de største poptrendene, men med spennende avvik. BEYONCÉ representerer et avgjørende vendepunkt i Beyoncés karriere – det var begynnelsen på et punkt i karrieren der hun definerte popstjernestatus på egne premisser.