En låtskriver trer inn søkelyset og innleder 70-tallets singer/songwriter-æra.
Tapestry
Carole King
38
Carole Kings andre soloalbum Tapestry fra 1971 hadde en avgjørende innflytelse på singer-songwriter-æraen på 1970-tallet. Albumets varme lydbilde, de enkle pianobaserte arrangementene og den hjemmekoselige atmosfæren er et tidsbilde. Og samtidig setter den fortjent søkelyset på en låtskriver som i løpet av det foregående tiåret hadde skrevet mange klassikere for andre artister.
King var med på å forme amerikansk popmusikk ved å representere kvinner. På The Shirelles «Will You Love Me Tomorrow» uttrykte hun en sårbarhet som til da hadde vært mer maskert, og på Aretha Franklins «(You Make Me Feel Like) a Natural Woman» skildrer hun en hemningsløs og jordnær sensualitet. Men på Tapestry tar Carole King låtene tilbake og bruker dem til å fortelle sin egen historie. Samtidig introduserte hun nye komposisjoner som ble til nye klassikere («I Feel the Earth Move», «It's Too Late», «So Far Away» og «You've Got a Friend», som ble en hit med James Taylor som spiller akustisk gitar og korer på albumet).
Det er neppe noen overraskelse at Tapestry fra starten hørtes ut som en greatest hits-plate. Albumet tilbrakte seks år på Billboard-listene i USA (den knuste alle rekorder med 15 uker på toppen av listen) og har vært en uforglemmelig klassiker i 50 år.
«Jeg kan ikke rose dette albumet nok. Du kan sitte og høre Carole King spille piano som en rockestjerne og synge som en engel. Men nøkkelen til det hele er låtskrivingen hennes.»
Shania Twain