Jazzinspirert hiphop som definerte lyden av New York på 90-tallet.
Illmatic
Nas
39
Fire låter inn på debutalbumet henvender Nas seg direkte til lytterne sine: «The world is yours.» Men der tok han feil. Verden tilhørte faktisk Nas, og det var rapsjangerens samlede anmelderkorps stort sett enige om. New York hadde fått et nytt vidunderbarn fra Queensbridge – et sosialboligområde breddfullt av raptalenter. Selv om Illmatic umiddelbart ble kritikerrost i hiphopens innerste kretser, skulle ikke platens generelle innflytelse på hele sjangeren bli anerkjent før flere år senere.
«Det er rimstrukturer der som de fleste rappere ikke er i stand til å skape den dag i dag.»
Eminem
Nas introduserte nye måter å uttrykke seg på og perspektiver som man aldri tidligere hadde hørt innen kunstformen. «My mic check is life or death, breathing a sniper's breath / I exhale the yellow smoke of Buddha through righteous steps», rapper han på «It Ain’t Hard to Tell». De mange samplingene på Illmatic kan vi takke et drømmelag av talentfulle produsenter for – DJ Premier, Large Professor, Q-Tip, Pete Rock og L.E.S. – som sammen bidro til å bryte den lange tradisjonen med å ha kun én produsent på et hiphop-album. Sammen presenterte de en forent visjon for den grimete, jazzinspirerte gate-hiphopen som skulle komme til å definere New York på 90-tallet.