En hjørnestein innen reggaemusikken som uttrykker både håp og bekymring.
Exodus
Bob Marley & The Wailers
46
I årene før innspillingen av Bob Marleys niende album, som kom ut i starten av 1977, hadde Jamaica opplevd en markant økning i politisk motivert vold. Gjenger og paramilitære grupper med tilknytning til landets to største partier – Jamaica Labour Party og People’s National Party – lå i åpen konflikt, og antallet drepte var tresifret. Marley ønsket å roe gemyttene i landet med konserten Smile Jamaica rett før valget i desember 1976. Bare to dager før konserten overlevde han et attentatforsøk i sitt eget hjem, men valgte likevel å innta scenen.
Exodus slites mellom håpet om at alt skal ordne seg, og den snikende uroen over at det kanskje ikke kommer til å skje. Marley spilte inn platen i London, hvor han hadde reist i selvpålagt eksil, og avstanden til Jamaica la muligens en demper på optimismen hans. Selv om interessen for Marleys politiske standpunkter aldri hadde vært større, skuet albumets mest oppløftende låter innover og fokuserte på personlige, romantiske og åndelige temaer, som kommer til uttrykk på «Three Little Birds», elskovssyke «Waiting in Vain» og ikke minst «One Love», som skulle komme til å definere musikkarven hans.
«Exodus er Bob og bandets mest banebrytende plate når det gjelder hva det gjorde for dem som artister og hva det gjorde for musikk generelt ... lyden var bare så revolusjonerende.»
Ziggy Marley