Sårbar syngerap som skapte en fløyelsrevolusjon innen hiphop.
Take Care
Drake
47
Som tittelen hentyder, er Take Care et vitnesbyrd på at god kunst tar tid å lage. Etter debutplaten Thank Me Later – et album Drake følte ble utgitt før det var helt ferdig – vervet han musikkgeniet Noah «40» Shebib til å videreutvikle Toronto-sounden de begge hadde stått i spissen for, det optimale skjæringspunktet mellom rap og R&B som hadde vært definerende for den kritikerroste mikstapen So Far Gone fra 2009.
Det fungerte. Selv om han bare var i midten av tjueårene, hadde den tidligere barnestjernen allerede funnet seg selv. I stedet for å iføre seg et påtatt image av hva en rapper «bør» være, turte Drake å være myk mann. I fylletelefonen i «Marvins Room» blotter han sin sårbare side for hele verden.
«Vi fikk en standard å leve opp til. Og vi fikk et stykke musikkarv som vi må beskytte for alltid.»
Drake
På «Headlines», ett av de beste popøyeblikkene på Take Care, innrømmer han å ha blitt motivert av noe av responsen på Thank Me Later: «I had someone tell me I fell off / Ooh, I needed that.» Det var denne ærligheten som gjorde at Drake kunne syngerappe seg helt til topps på hitlistene og skape en flodbølge av kommersiell hiphop gjennomsyret av sårbarhet.