U2 inntar stjernehimmelen og utforsker frihet gjennom begrensninger.
49
The Joshua Tree var et veiskille for U2. Gospelinspirasjon, følelsesmessig nakenhet og en ny tilbakeholdenhet avløste den likefremme sounden de hadde blitt kjent for. På tidligere album hadde låtskrivingen vært løs og ledig. Nå utforsket de den friheten som begrensninger kan skape.
Hvis du lener deg framover og hører nøye etter, kan du skille de ulike lydlagene fra hverandre, som den luftige gitaren og det lommeuraktige slagverket («One Tree Hill»). Men om du lener deg tilbake, er det samlede lydbildet minimalistisk og klart. Tekstene er romantiske («With or Without You», «I Still Haven’t Found What I'm Looking For»), men handler også om en søken etter Gud og en mening med tilværelsen – en refleksjon av dualiteten de fant i gospel så vel som i de romantiske tekstuniversene til Van Morrison og Patti Smith. I bakgrunnen er Brian Eno og Daniel Lanois' svevende lydbilde i konstant endring, mens de marsjaktige rytmene og den ildfulle vokalen i forgrunnen er taktfaste og solide. Selv om de rocker med datidens verktøy, klarer de å formidle noe tidløst.