Prince omfavner motsetningene sine på et av tidenes mest omfattende popalbum.
Sign O’ the Times
Prince
51
Sign O' the Times er ikke bare det mest omfattende albumet i Princes katalog, det er også et av de mest omfattende i hele popverdenen. Alt det Prince utforsket i sitt første tiår som artist er med på denne plata: R&B, soul, rock, gospel, Beatles-inspirerte elementer («Starfish and Coffee», «The Ballad of Dorothy Parker») og sensuell funk («U Got the Look») – helt uten bandet The Revolution. Han er like moderne og politisk ladet som rap («Sign O' the Times»), og like klassisk som en doo-wop-ballade («Adore») – og i begge tilfeller uttrykker han den minimale, men helt spesielle lyden som gjør Prince til Prince.
Festlig, personlig, leken og alvorlig – fra det hellige («The Cross») til det profane («Hot Thing») går ikke Prince på akkord med motsetningene sine, men omfavner dem i stedet. På denne måten skaper han plass til hele spekteret av personligheten sin. Sign O' the Times er, i all sin prakt, mesterverket hans – lyden av en superstjerne på toppen.