Et mesterlig album som legemliggjorde mytene om bandet.
Exile on Main St.
The Rolling Stones
53
Exile on Main St. handlet mer om stemning enn låter og fremføringer. Du kan nesten høre de unge rockegudene svette i kjelleren i et fransk herskapshus med utsikt over Middelhavet, omgitt av både junkies og fans, med hummer til lunsj og rock 'n' roll hele natten lang. På dette albumet ble mytene rundt bandet for alvor transformert til lyd. Exile er også det nærmeste The Rolling Stones noensinne kom til å gjøre noe virkelig avantgarde. Albumet inneholder såkalte «feil»: den grumsete miksen, de usammenhengende musikalske prestasjonene – men alt dette skapte et helt spesielt uttrykk som aldri kunne ha oppstått i en mer polert versjon.
«Exile on Main St. er tidenes beste rock'n'roll-plate. Det handler ikke bare om verdens beste rockeband i all sin prakt og dekadanse i et herskapshus i Sør-Frankrike. Men essensen ligger i det du ikke kan høre.»
Chris Robinson
The Black Crowes
For hver «Tumbling Dice» eller «Torn and Frayed», to av albumets mer strukturerte låter, får vi servert en «I Just Want to See His Face» eller «Let It Loose» – låter som fungerer mer som åpne forslag enn ferdige låter. Og bluesen, som tidligere hadde hjulpet bandet med å beskrive menneskelige strabaser og lengsler på, hørtes nå plutselig ganske så mystisk og merkelig ut. Det kan sies at de her legemliggjorde den forvirringen de tidligere bare hadde beskrevet.