En skabelon for hvordan pop skal låte i det 21. århundre.
55
Da Rihanna slapp skiven ANTI, ble det raskt klart at dette var versjon 2.0 av popstjernen som i årevis hadde levert hitlåter på løpende bånd. Hun hadde forlatt det gamle plateselskapet sitt og skrotet sin egen hitoppskrift – som hun hadde finpusset til perfeksjon siden debuten i 2005 – og nå sto hun fritt til å dyrke sin egen mystikk og omdefinere hvordan et moderne popalbum kunne låte.
«ANTI var første gang jeg tok meg god tid til å lage et album. Det er definitivt favoritten min blant albumene jeg har laget.»
Forandringen starter med stemmen hennes, som har blitt større og sterkere – fra det whiskymarinerte refrenget på bootycall-bangeren «Higher» til den luftige vokalen på coverversjonen av Tame Impalas «New Person, Same Old Mistakes». Hun hyller de karibiske røttene sine på «Work», gir eksen fingeren på «Needed Me» og blotter sine erotiske sider på «Sex With Me». Hun utforsker også gamle sjangre, men setter sitt eget særpreg på dem. Hun leker med 50-talls doo-wop på «Love on the Brain» og frammaner selveste Prince i den fløyelsmyke powerballaden «Kiss It Better». Likevel føles hele platen som et friskt pust – en skabelon for hvordan pop skal låte i det 21. århundre.