En kulturell milepæl med låter skapt for allsang og kollektiv eufori.
(What’s the Story) Morning Glory?
Oasis
58
Mange band sliter med å skrive oppfølgeren til et populært debutalbum. Noel Gallagher løste dette problemet på en litt usedvanlig måte. Han hadde nemlig allerede skrevet ferdig (What's the Story) Morning Glory? da Oasis platedebuterte med Definitely Maybe i 1994. Og der førstealbumet hadde vært en imponerende introduksjon til bandet, var toeren spekket med storslagne låter som var som skapt for allsang og kollektiv eufori.
Det ble raskt klart at dette var mer enn en vanlig oppfølger fra et eminent rockeband. Dette var britpopens senit – en epoke full av oppblåste egoer, arroganse og ambisjoner. Hvordan var det mulig å lansere så mange klassikere på ett og samme album? Ut over «Wonderwall», «Don't Look Back in Anger» og det sprakende tittelsporet, bød platen på melankolske, men samtidig oppløftende låter som «Cast No Shadow» og det kosmiske mesterverket «Champagne Supernova». Albumet er historien om et helt tiår fortalt på bare 50 minutter.
Det var ingenting som kunne stoppe Oasis på dette punktet – annet enn bandet selv. Men på Morning Glory klarte de å kanalisere kaoset til noe helt magisk.