Gjennombruddsplaten som gjorde thrash metal til allemannseie.
Master of Puppets
Metallica
69
Med 1984-utgivelsen Ride the Lightning tok Metallica steget ut av undergrunnen, og den brutale og hardtslående thrash metal-sjangeren begynte sakte å gli inn i mainstream-musikken. Til tross for at oppfølgeren Master of Puppets var enda mer intens – i tempo, i aggresjon og i sin fiendtlighet mot kontrollerende krefter – fikk den en enda bredere appell. Turnélivet i en sliten varebil var nå en saga blott.
Tross all presisjon høres Master of Puppets fremdeles ut som noe som kom fra en kjeller eller garasje. Og der Van Halen og Mötley Crüe sang om en eller annen form for virkelighetsflukt (jenter, dop eller ren hemningsløshet), lekte Metallica heller med rastløsheten til en som sitter fastlåst i en negativ tankespiral om krig («Disposable Heroes»), avhengighet («Master of Puppets»), forkvaklet religion («Leper Messiah») og manglende psykisk helsevern («Welcome Home [Sanitarium]»).
Aldri før hadde så ekstrem musikk appellert til et så bredt publikum – og siden har Metallicas appell bare økt. Et halvt tiår senere hadde de blitt et av verdens største band, og de sinte låtene om utenforskap hadde tatt steget ut av skyggene og inn i rampelyset på smekkfulle arenaer.