Düsseldorf-bandet kombinerte elektronisk eksperimentering med futuristisk filosofi.
Trans-Europe Express
Kraftwerk
71
Kraftwerk var aldri redde for å gjenoppfinne seg selv. Hvis den elektroniske perioden deres begynte med klingende arpeggioer på Autobahn fra 1974, startet synthpop-æraen for alvor med Radio-Activity fra 1975, hvor de utforsket kortere låter og skarpere melodier. Men på Trans-Europe Express fra 1977 perfeksjonerte de sammensmeltningen av elektronisk eksperimentering og futuristisk filosofi.
Trans-Europe Express gjorde Kraftwerk til noe som minner om Tysklands svar på Andy Warhol. I musikk for massene oppfant de en ny type konseptuell kunst. Albumet inneholder noen av gruppens mest betydningsfulle signaturlyder. Melodien til tittelsporet ble grunnlaget for Afrika Bambaataas «Planet Rock», mens den kvernende rytmen til «Metall auf Metall» var med på å bane vei for technomusikken noen år senere. Stemningsmessig slites albumet mellom grenseløs optimisme og mørkere tvilende toner. Det er opp til lytteren å avgjøre om de salige vocoderne på avslutningssporet «Endless Endless» er genuint håpefulle eller et sarkastisk blikk på en fremtid uten mennesker.
«Det er en banebrytende plate innen elektronisk musikk [og] en av mine favorittplater noensinne. Jeg husker jeg røykte en joint og hørte på albumet på full guffe, og jeg trodde jeg så Gud.»
Elton John