Et rått og majestetisk mesterverk som fanger tidsånden til moderne R&B.
72
SZAs 2017-utgivelse Ctrl – 14 låter om kjærlighet, sex, selvtvil og hjertesorg – peker seg ut som ett av de mest innflytelsesrike albumene innen moderne R&B. For mange i tjueårene er det soundtracket til livene deres, med svært relaterbare, dagbokaktige sangtekster om ungt voksenliv og grublerier som tatt ut av en gruppechat mellom venner. Fem år senere slipper SZA en ny plate, like ærlig som den forrige, men her har egenkjærlighet og selvaksept måttet vike for trass. SOS er lyden av en som har fått nok.
Tittelsporet «SOS» og låtene «Smoking on My Ex Pack» og «Far» uttrykker både tretthet og varsomhet. Hun utstråler selvtillit i «Conceited» og «Forgiveness», og i «Ghost in the Machine» grubler hun og generasjon Z-idolet Phoebe Bridgers over tapet av privatliv og medmenneskelighet. Utviklingen fra debutalbumet er påfallende, både stilistisk og tekstmessig. Hun blander velkjente lo-fi-beats med grunge- og punk-inspirerte påfunn. Ingenting virker påtatt. SOS er et rått og majestetisk mesterverk som fanger tidsånden perfekt.