Et mangefasettert øyeblikksbilde av en artist på toppen av karrieren.
78
På mindre enn tre år hadde Elton John gått fra overdådige strykerarrangementer på «Your Song» og «Levon» til de mer pubvennlige «Honky Cat» og «Crocodile Rock», og nå var det på tide å forene alle de ulike musikalske impulsene på en og samme plate. Med dobbeltalbumet Goodbye Yellow Brick Road viste Elton John virkelig frem den særegne stilblandingen sin. Og fansen viste seg mer enn villige til å følge ham i alle de musikalske eskapadene hans. Resultatet ble en kritisk og kommersiell suksess – et album som ved første øyekast lett kunne forveksles med en «greatest hits»-samling.
Albumets åpningssekvens er mer eller mindre en skisse av Elton Johns tidlige karriere og kunstneriske og kommersielle høydepunkt. De musikalske utskeielsene smeltes sammen med Bernie Taupins filmatiske og konseptuelle tekster til en høyere enhet. FM-rock-æraens tidstypiske «Funeral for a Friend / Love Lies Bleeding» flyter inn i den sentimentale og uforglemmelige Marilyn Monroe-hyllesten «Candle in the Wind» før den bryter ut i full Elton-pompøshet på «Bennie and the Jets». Mange av låtene (det melankolske tittelsporet «Goodbye Yellow Brick Road» og «Saturday Night's Alright for Fighting») ble klassikere, mens andre fortjener mer oppmerksomhet enn de først fikk – sannsynligvis fordi det var så mye enestående kvalitet å velge i på albumet.