Lyden av en artist som leter etter noe dypsindig og radikalt.
Listen Without Prejudice, Vol. 1
George Michael
91
På den nærmest perfekte solodebuten hadde George Michael allerede demonstrert dybden og modenheten i den omfangsrike låtskrivingen sin, men da han slapp andrealbumet, føltes det mer som et markant girskift. Unntaket er den muntre, pianodrevne singelen «Freedom! ’90», som omhandler hvordan han nærmest ble forvandlet til en karikatur av seg selv i tiden etter Faith. Den fanget tidsånden på elegant vis i musikkvideoens nye tidsalder.
Bortsett fra den ovennevnte singelen er det overordnede uttrykket på Listen Without Prejudice både subtilt og preget av politisk bevissthet og en følelsesmessig trøstesløshet. Treblåseinstrumenter frammaner øde slagmarker («Mothers Pride»), ekkoet tilføyer en spøkelsesaktig fortvilelse (spesielt på den gåsehudframkallende Stevie Wonder-coveren «They Won’t Go When I Go») og den vindblåste akustiske gitaren høres folk-aktig ut («Something to Save»). Kronen på verket er den storslåtte og John Lennon-aktige «Praying for Time», som favner hele George Michaels lavmælte, men radikale og dypt bevegende kreative utvikling. Det er lyden av en artist som tar avskjed med syntpopen og utforsker nye landskaper preget av tidløshet, dybde og sjelfullhet.