Kunsten å blottlegge sine innerste følelser sender rappen i en spennende ny retning.
Flower Boy
Tyler, The Creator
92
Selv da han var undergrunn-hiphopens sorte får, ga Tyler, The Creators mest provoserende og ironiske album små innblikk i artistens angst og selvforakt. Først på det fjerde soloalbumet, Flower Boy fra 2017, skulle Tyler for alvor blottlegge sine innerste følelser. Han skrellet vekk sjokkfaktoren og henga seg i stedet til å beskrive intime følelser som lengsel og ensomhet. Albumet viste at han var en sjangeroverskridende auteur som både kunne rappe som en gud og croone i en Pharrellsk falsett, og han plasserte seg midt i skjæringspunktet mellom hiphop, neo-soul og tilbakelent jazz.
På mange måter forutså Flower Boy hvor musikken var på vei, takket være tidlige opptredener fra fremtidige hitmakere som Steve Lacy og Kali Uchis. Selv om Tyler har en tettpakket gjesteliste med venner (Frank Ocean), helter (Pharrell Williams) og rap-superstjerner (A$AP Rocky, Lil Wayne og ScHoolboy Q) med seg på platen, er Flower Boy likevel et dypt personlig verk fra en enestående artist. Og tilfeldigvis har det sendt hiphopen i en spennende ny retning.