En soulklassiker som viser at politisk musikk både kan konfrontere og berolige.
What’s Going On
Marvin Gaye
17
Da Marvin Gaye presenterte tittelsporet til What's Going On fra 1971 for Motown-grunnleggeren Berry Gordy, skal han angivelig ha kalt låten det verste han noen gang hadde hørt. Musikken var for slapp og tekstene for politiske. Men selv Elvis sang protestsanger («In the Ghetto» fra 1969), så hvorfor kunne ikke Marvin Gaye det?
«Han tok pulsen på det som skjedde politisk i USA.»
Elton John
Albumets geni ligger i dens letthet. Låtene lever og puster, og musikken føles naturlig, nesten tilbakelent. Eli Fontaines saksofon på tittelsporet ble for eksempel spilt inn mens han trodde at han varmet opp. Samtidig som Sly & The Family Stone uttrykte sinne i form av bitter funk (There's a Riot Goin' On fra 1971), pakket Gaye det inn i rike strykerarrangementer og latinamerikansk perkusjon. To elementer som ikke bare uttrykte ømhet, men som også føltes sofistikerte. Selv på de mer dystre låtene (skildringen av avhengighet på «Flyin' High [In the Friendly Sky]» eller «Inner City Blues [Make Me Wanna Holler]»), svever han fremover. Marvin Gaye viste oss at politisk musikk ikke trenger å være konfronterende – den kan også være varm og innbydende.