Uovertruffen blanding av popmelodier og avantgardistiske lyder.
Hounds of Love
Kate Bush
50
Hvis Kate Bush sine to første album var gjennomsyret av 70-tallets art-rock, var den britiske singer/songwriterens femte album fra 1985 mer enn bare en refleksjon av samtiden hennes – det bidro til å definere den. Få låter klarer å fange lyden fra midten av åttitallet på samme måte som den udødelige «Running Up That Hill» med rungende trommer, dansbare rytmer, spøkelsesaktige vokaleffekter og en umiddelbart gjenkjennelig synthmelodi. Det er også svært få album som klarer å bringe ambisjonene fra progressiv rock inn i den digitale tidsalderen like godt som Hounds of Love.
«Stemmen hennes var så vakker at jeg ærlig talt tenkte at hvis jeg klarte å synge sammen med henne og treffe de samme tonene, så hadde jeg en liten sjanse til å bli en ekte sanger selv en dag.»
Alanis Morissette
Albumet er todelt og tar for seg store temaer: kløften mellom menn og kvinner, den voldsomme morskjærligheten og drømmenes verden. Stemmen til Bush er et instrument med ufattelig kraft, i stand til å uttrykke både ømhet og styrke. I 1985 var det ingen som henne i musikkverdenen, og på mange måter har ingen heller kommet i nærheten av å gjenskape den utrolige blandingen hennes av fengende popmelodier og avantgardistiske lydlandskap. Likevel åpnet Hounds of Love en helt ny verden å utforske for generasjoner av musikere – Björk, Fiona Apple, Tori Amos og Joanna Newsom, for å nevne noen av de som har fulgt i Bushs fotspor.