Guddommelig gatepoesi flasket på cannabis, bitterhet og G-funk.
The Chronic
Dr. Dre
19
The Chronic drives av tre elementer: cannabis, bitterhet og G-funk – en undersjanger av vestkyst-hiphop som Dr. Dre skapte ved å sample noen av de mest funky og nyskapende lydene fra ungdomsårene og tidlig voksenliv. Og på toppen av disse omarrangerte mesterverkene la han rim fra unge, lovende MC-er som var sultne etter å skape seg et navn – blant dem en ung Snoop Dogg.
«Det var en anspent stemning i studioet. Du hadde Bloods i det ene hjørnet og Crips i det andre. Men det bidro til kreativiteten.»
Dr. Dre
Albumet, som er kalt opp etter en svært potent marihuanatype, byr på knivskarpe gangsterskildringer («Deeez Nuuuts», «Stranded on Death Row»), detaljerte beskrivelser av hverdagen til unge langere («Let Me Ride», «Nuthin' But a 'G' Thang»), grubling over gatelivets mange farer og samholdet i det afro-amerikanske lokalmiljøet («Lil’ Ghetto Boy», «A N***a Witta Gun») samt en solid dose kvinnehat («Bitches Ain't Shit»). The Chronic var og er alt som legendariske Death Row Records var kjent (og beryktet) for – guddommelig gatepoesi og grobunn for mange av de mest minneverdige talentene i hiphopens historie.