En skarp og konfronterende, men likevel håpefull plate om livets kaos.
Jagged Little Pill
Alanis Morissette
31
Alanis Morissettes tredje album (oppfølgeren til to tenåringspop-plater som nådde topp 40 i hjemlandet Canada) ble en formidabel salgssuksess. Platen er poetisk og likefrem, kynisk og idealistisk, sarkastisk og storøyd på en og samme tid. Den er også fryktløst konfronterende. Den katolske kirke, teknologi og umodne menn får alle passet sitt påskrevet på en måte som få andre har hatt tæl nok til å gjøre siden. Så da den 21-årige tidligere Nickelodeon-stjernen slapp albumet i 1995 etter å ha fått fyken av sitt tidligere plateselskap, traff hun en nerve med det konfronterende verdenssynet sitt. De brutalt ærlige og hudløse låtene har banet vei for fremtidige generasjoner av singer/songwritere som Taylor Swift og Olivia Rodrigo.
«Jeg husker at jeg sa til meg selv at jeg ikke skulle stoppe å skrive før jeg elsket det av hele mitt hjerte.»
Alanis Morissette
Begravd under radiovennlige refrenger og polerte harmonier lå observasjoner av livets kaos og banaliteter. Menneskelig svakhet er et gjennomgående tema: hun er distrahert på «All I Really Want» og desorientert av glede på «Head Over Feet». Selv om skuffelse går igjen som en rød tråd, er det også et håpefullt album – vissheten om at lidelse, sinne og dyrekjøpte erfaringer til sjuende og sist er en del av livet. Kanskje er det også derfor Morissette ikke er for hard med seg selv – angst og vrede til tross. På den sorgløse perlen «Hand in My Pocket» tilgir hun seg selv for ikke å ha alle svarene.