Beastie Boys drar til Hollywood og snur hiphopen på hodet.
Paul’s Boutique
Beastie Boys
48
1989 var nærmest det ville vesten når det gjaldt sampling i hiphop (før en rekke rettssaker gjorde sampling til et juridisk minefelt). Samme år var også Beastie Boys i deres villeste periode. De hadde nemlig flyttet fra hjembyen New York til Hollywood Hills for å høste fruktene av suksessen til Licensed to Ill, og det var nettopp i dette skjæringspunktet den rablende og løsslupne oppfølgeren Paul's Boutique så dagens lys.
«Vi bestemte oss for å ta med alle de villeste ideene våre på platen.»
Adam «Ad-Rock» Horovitz
Beastie Boys
Etter den stygge skilsmissen fra Def Jam Records og Rick Rubin, hyret Beastie Boys inn den Los Angeles-baserte duoen The Dust Brothers for å produsere det neste albumet deres. Over et kaleidoskopisk lappeteppe av samplinger av gammel funk og soul (noen mer obskure, men alle skulle snart bli kostbare valg) samt deler av The Beatles' «The End», velter Mike D, MCA og King Ad-Rock seg i de basale gledene som følger med hedonisme, vandalisme og fippskjegg. Platen lignet ikke noe gutta eller andre hadde gjort tidligere, og fra et kommersielt perspektiv var den et massivt mageplask. Tre år senere byttet de ut sampling med ekte instrumenter for å unngå potensielle rettsaker, og for tredje gang på tre album fornyet bandet seg. Men Paul's Boutique er og forblir et minnesmerke for samplingskunsten og en epoke der hiphopen var på sitt mest oppfinnsomme og rampete.